Kartlegging av CO2-lager i boks

Av Henrik Arnestad Salthe

Selskapet har drevet med lagring av CO2 fra Sleipner siden 1996, og selskapet håper på å kunne gjøre erfaringene fra Sleipner om til klingende mynt i kassa. Selskapet har kommet i kontakt med flere store utslippere, og ifølge Aftenposten kan også Kårstø og Mongstad være aktuelle kandidater til å være leverandører av CO2 til lagre under havbunnen.

Trenger stordriftsfordeler
-Det er stor interesse for CO2-fangst og lagring. "Alle" sier at dette er et viktig virkemiddel i kampen mot klimaendringer. Vi vil forfølge lagring av CO2 som en forretningsmulighet, men da trenges det vesentlig større volumer av CO2 enn de rundt en million tonn som lagres fra Sleipner hvert år. For at dette skal bli butikk, snakker vi om lagre som kan ta 10 til 20 millioner tonn i året. Da kan vi få nødvendige stordriftsfordeler når det skal investeres i transportsystemer i form av rør til lagringsplassen under havdypet, sier Kai Bjarne Lima, Statoils direktør for CO2-håndtering, til Aftenposten.

Statoil har de siste årene sett nærmere på Nordsjøen i jakt på lagre for den miljøfarlige gassen. For at CO2-en skal kunne lagres i berggrunnen trenger man en porøs bergart med en tett kappebergart over, slik at gassen ikke kommer seg ut av reservoaret. Dette er ganske likt prinsippet som også ligger bak geologien i olje- og gassreservoar. Selskapet har funnet et knippe områder de tror kan være egnet for CO2-lagring, men vil ikke si mer om antall områder eller hvor de er, enn at det er et ensifret antall områder som er identifisert.

Dyrt
For å kunne lagre CO2 må den skilles ut og fanges, og per i dag står denne delen av prosessen for mellom 60 og 80 prosent av kostnadene i CO2-kjeden.

-Lagringsstedene må både ha den nødvendige kapasitet og oppfylle krav til sikkerhet mot lekkasje. Etter at vi nå har identifisert egnede områder, vil vi arbeide videre med disse for å kartlegge egenskapene mer i detalj i forhold til kravene til et lager. Boring av brønner kan også bli aktuelt. Formålet er å søke myndighetene om lisens til å bruke dem som lagre, sier Lima til Aftenposten.

Trenger subsidier
Lima tror lagringsplassene kan være klare til 2015 eller 2016, men at det trengs offentlige tilskudd for å kunne starte opp virksomheten. Lima tror nemlig ikke det vil være lønnsomt med CO2-lagring før mot slutten av dette tiåret.

-Det er viktig at lagringen etter hvert blir selvgående økonomisk, men jeg tror ikke at vi får utslippspriser på CO2 som gjør det lønnsomt å fange, transportere og lagre CO2 før i 2018/2020. Dermed kreves det betydelig offentlig drahjelp i mellomtiden i form av økonomiske bidrag. Dessuten må lisensregler og et juridisk rammeverk være på plass, sier Lima. På dette punkt er det allerede tatt viktige skritt ved at EU nå skal implementere et rammedirektiv for lagring, samtidig som et lignende norsk forslag er under utarbeidelse. Dessuten gjenstår bare ratifiseringen for et direktiv som tillater transport av CO2 over landegrensene.